Kvinnenes festival

Årets  filmfestival i Berlin – den 62. – går mot slutten. Mer enn noe annet har den vært kvinnenes festival.

Kvinnene har dominert på stjernesiden, toppet med Æres-Gullbjørnen til Meryl Streep for hennes livslange innsats for filmen. Angelina Jolie medfører jo alltid oppløp, denne gangen som debuterende regissør. Og ellers: Isabelle Huppert, Charlotte Rampling, Juliette Binoche.  Voksne kvinner, erfarne kvinner, kvinner med preg og tyngde, som alltid gjør inntrykk. Det er gledelig!

Tematisk har kvinners stilling stått sterkt. Fra dronninger til prostituerte, fra sterk samtid til sterk historiefortelling: Den intense viljen til å utforske skjebnenes natur – langt bak klisjeene – har vært påfallende.

Det skal heller ikke utelates at utnyttelsen av kvinner har stått i fokus. Voldtektene har vært mange, brutale og hjerteskjærende i mange filmer, ikke minst i Angelina Jolies «The Land of Blood and Honey» og Zhang Yimous grafiske «The Flowers of War» fra den japanske utslettelsen av Nanking i 1937.

Finnes det en spesiell «kvinnelitteratur» innenfor film? Det diskuteres,  men kan vel knapt benektes; tenk bare på hestefilmers og «Twilight»-konseptets nedslagsfelt blant tenåringsjenter. Men «chick pics»? Joda, på Markedet, Berlinfestivalens kommersielle basar, er antatte damefilmer årets store – og forventede mest lønnsomme – trend.

Nettopp «Twilight»-filmenes popularitet har skapt en hel blodsugingssjanger. De mannlige actionstjernene er avløst av handfaste dame. Kate Hudson blir leiemorder, Scarlett Johansson skal på turne som countrysanger, Rooney Mara blir Steven Soderbergs neste antiheltinne som pillemisbrukende fengselsenke, i en krimkomedie fra Muppet-pappa Jim Henson blir Katherine Heigl heltinne.

Og bare så det er notert: En av de beste actionheltene jeg noen gang har sett på film, slo til med full tyngde i kveld: Den tidligere MMA-fighteren og American Gladiator-stjernen Gina Carano i Steven Soderberghs siste, gla`voldsfilmen «Haywire».

Sterkt!

 

 

 

Med vennlig hilsen

Jon Selås
Prosjektleder
Mobil : +47 90 55 85 62
E-post: jon.kristian.selas@vg.no

Angelina og Billy Bob møtes (antakelig) i kveld

Akkurat denne kvelden, mens dette skrives, er det mulig Angelina Jolie (36) og hennes andre ektemann, Billy Bob Thornton, sitter ett eller annet sted her i Berlin og drøser om gamle dager. Mens Brad Pitt sitter like i nærheten og flirer med.

Angelina og Billy Bob i 2001, nygifte.

Hvordan man i det hele tatt kan tenke seg noe sånt? Jo: Her er forklaringen.

Angelina har, som tidligere utførlig beskrevet, debut på sin film «The Land of Blood and Honey» her i Berlin.

I dag hadde hennes ektemann mellom 2000 og 2003, Billy Bob Thornton, sin film ute: «Jayne Mansfield`s Car», forøvrig en lakonisk merkverdighet vi skal komme sterkt tilbake til ved en senere anledning.

Ekteskapet dem i mellom var det andre for hennes vedkommende; i 2005 ble hun, som kjent, sammen med Brad Pitt. Angelina var faktisk Billy Bobs femte kone.

Verken før eller senere har de to vært spesielt godt kjent for sin impulskontroll. Det gikk åpenbart heftig for seg. Derfor bare denne lille digresjon tilbake til Cannes 2001:

Jeg intervjuet Billy Bob i forbindelse med glimrende «Monsters Ball». Han snakket villig vekk om sin fantastiske kjærlighet til Angeline, og at de uka før hadde vært på en kirkegård i Los Angeles og valgt seg ut hvor de i tidens fylde skulle hvile ved siden av hverandre. Dessuten viste han meg også, med gigantisk entusiasme, sitt nyervervede halssmykke: En glassampull med Angelinas blod. Hun hadde tilsvarende av hans.

Romantisk? Tja; hver sin oppfatning om dét!

Tilbake til dagen i dag i Berlin: Billy Bob snakket utførlig om sin film. Den er rar. Men han svarer godt. Så gikk det mot slutten av pressekonferansen, og en modig sjel trakk fram Angelina-kortet; om de to ville møtes?

Et gisp gikk gjennom salen, det må sies. For hva ville nå skje? Ville pressemøtet være over?

Neida, på ingen måte! Billy Bob er ærlig og sanndru kar. Sier han.

Dette er hva han sa:

«Her er saken: Hver gang man er i et høyprofilert forhold, vet man at dette spørsmålet alltid vil komme opp. Så hvis du ønsker den ved-Gud-svergede-sannhet, her er sannheten: Angelina er en vidunderlig kvinne og en av mine beste venner i verden.

Når folk går fra hverandre, liker mange å finne på historier om hvordan de er mot hverandre. Vel, det var aldri sannheten, det har aldri vært det og vil aldri bli det., og jeg vil elske henne så lenge jeg lever – og hun vil elske meg – som venner.»

Og det stoppet ikke der. Billy Bob fortalte også at han står Brad Pitt og Brad og Angelinas seks barn nær. Likesom de står hans fire barn – fra ulike forhold –  nær.

» Brad er venn, han er en flott fyr. Jeg elsker dem begge, jeg elsker deres barn og de elsker mine.

Når det gjelder om jeg skal møte henne her på festivalen, må jeg si at hun har hatt det svært travelt og jeg har hatt det svært travelt. Vi ble begge to begeistret da vi hørte at vi skulle være her i Berlin begge to, og vi ble begg enda mer begeistret da vi fant ut at en av oss var i hovedkonkurransen og den andre skulle ha en helt spesiell premiere.

Så langt har vi ikke møttes, men jeg er sikker på at vi vil møtes i kveld.

Sa Billy Bob Thornton.

Og sikrere kilder kan man vel ikke ha det fra?

 

 

Dødsdømtes festivalåpning i Berlin

Fra filmen «Farvell min dronning».

I sprengkulda i Berlin åpner tradisjonsrike Filmfestspiele i kveld, den 62. festivalen på rad.

Kuldegradene er 10 færre enn på Svalbard. Men interessen er på topp i en filmsulten verden. Virkelig oppmuntret er det imidlertid liten sjanse til: Åpningen har, så å si, stått i de dødsdømtes tegn.

Bokstavlig talt i går kveld: Den hyperaktive tyske spille- og dokumentarfilmskaperen Werner Herzog har laget seks episodefilmer, til sammen 3 1/2 time dokumentar med dødsdømte fanger i amerikanske fengsler, som alle venter på giftsprøyten.

Mannen over disse linjer – og i Herzogs linse, heter Joseph Garcia. Han var med på en rømning fra et fengsel. Da han og hans medfanger ble arrestert to måneder etter rømmingen, ble en politimann drept. Nå venter Garcia på giftsprøyten; staten Texas skal drepe ham.

Åpningsfilmen i kveld er fransk. Dødsdommen like sikker – om enn i et skuespill. «Farvel, min dronning» er en historie fra Versailles under den franske revolusjonen i 1792. Modellen-som-er-blitt-skuespiller, Diane Krüger, spiller dronning Marie Antoinette. Hovedrollen er imdlertid Léa Seydoux`, hun spiller en ung kvinne, ansatt ved hoffet som dronningens oppleserske. Gjennom hennes øyne beskrives Varseilles siste dager.

Nok forloren pomp og prakt blir det forsåvidt plass til. Dog med et større innslag av mygg, lus og rotter enn det vi er vant til. Men, som vi vil vite, Ludvig 16. og hans østerrikske dronning gikk det ille med.

Så har også den sene kvelden brakt en av de filmene det er festet aller størst interesse til: Angelina Jolies regideut «In the Land of Milk and Honey». Man er jo vant til at all verdens filmglamour klistrers til frurad Pitt. Men sannheten er at hun i mange, mange år har hatt et stort humanitært engasjement, ikke minst i forhold til å sette det rette navnt på voldtekt og seksuelle overgrep i konflikter: Krigsforbrytelser.

«In the Land of Milk and Honey» handler det i høy grad om denne typen forbrytelser; en rapport fra Bosnia & Hertzegovina under krigen på begynnelsen av 1990-tallet. Grufulle ting i en film som vil vekke enorm detbatt. Det får vi komme tilbake til, når Angelina Jolie selv dukker opp for å presentere sin film.

Festivaloppstarter er alltid travle: Det skal skaffes oversikt i et kaos, man skal finne sin timeplan, avtale sine intervjuer og bli kjent med årets festival. Det tar timer. Men det er overhode ingen grunn til å klage: Alt tyder på at årets Berlin-festival blir av sedvanlig spennende og spenstig karakter som de mange foregående år. Det skal vi komme tilbake til.

Da forhåpentligvis med gode muligheter til noe mindre dystre temavalg enn akkurat denne kvelden.