Depresjoner og andre enkle ting

– Det er meget enkelt å lage en depressiv film!

5632-Philomena_-_Director_SDet er den to ganger Oscar-nominerte regissøren Stephen Frears («The Queen») som betror oss dette – etter å ha levert den særdels muntert/seriøse «Philomenia» her i Venezia – som blant annet inneholder meget sterk kritikk av de irske Magdalena-søstrene, som helt fram til 90-tallet drev hjem for «falne» kvinner, i lengre perioder mer fengsler for piker som hadde havnet i «uløkka» enn egentlig omsorgshjem.

I følge regissøren ble disse mor/barn-hjemmene drevet med en god inntekt: Jentene selv måtte arbeide i fire år på et spesielt hjems vaskeri, for å betale for sine «omkostninger». Og de som ville adoptere barna – helst amerikanske katolikker – måtte betale en god slump penger for å få lov til å adoptere.

Ikke særlig flatterende, får man si. Men nå får vi først se om Den katolske kirke har noe svar på anklagene. Det tror ikke Frears;

– Han nye paven virker egentlig som en OK fyr, som er villig til å se realitetet, også smertefulle realiteter, i øynene.

En salig religionsblanding finnes forøvrig på den viktigste rollelisten.

– Jeg er født kveker, men min mann er katolikk, sier Judi Dench.

– Jeg er – jeg var – katolikk, retter den tidligere moromann, nå langt mer seriøs skuespiller, Steve Coogan.

– Jeg trodde jeg var katolikk; min mor tok meg alltid med i kirken. Da jeg var 18 oppdaget jeg at hun faktisk var jøde. Og med jødisk mor, må også jeg regnes som jøde, sier Stephen Frears, før han legger til:

– Jeg er ikke troende; har ikke den minste lille flik av akkurat det.

5544-Kaze_Tachinu__The_Wind_Rises__3_-_NahokoTroende er i alle fall de mange tilhengere av den japanske animasjonsmester og Oscar-vinner Hayao Miyazaki («Chihiro og heksene»). Han er her med en helt fersk ny langfilm, «The Wind Rises», spesiell og nydelig i all sitt vesen. Den handler om en sentral japansk flykonstruktør, mannen bak de effektive Zero-jagerne under siste verdenskrig, og har en underlig paradoksal tilnærming: For konstruktøren var flyene skjønnhet og ingeniørkunst – våpnenes grusomhet lå ham fjernt. Men realitetene kan ikke benekes – heller ikke historiske grusomheter som at Tokyo brenner, jordskjelv herjer – og at hans elskede kvinne lider av tuberkulose.

Ganske spesielt er det uansett med en tegnefilm for voksne, med en spilletid på to timer og ti minutter.

Men for fansen? Rent gull!

Hvor var du da Kennedy ble skutt?

Paul Giamatti spiller Abraham Zapruder, mannen som filmet Kennedys død - og laget verdens mest kjente og gjennomanalyserte filmbit. Foto: EXCLUSIVE  MEDIA

Paul Giamatti spiller Abraham Zapruder, mannen som filmet Kennedys død – og laget verdens mest kjente og gjennomanalyserte filmbit. Foto: EXCLUSIVE MEDIA

Et evige spørsmål for oss som er gamle nok til å huske. Filmen «Parkland» gjør noe nytt/gammel: Den forsøker å tegne bilder av begivenheten og dens konsekvenser, slik den ble opplevd av noen enkelpersoner i øyeblikket og påfølgende dager etter denne skjebnesvanger dagen i Dallas 22. november i 1963: Legen som ledet arbeidet med å forsøke å redde presidenten, Abraham Zapruder som filmet det hele med sitt 8 mm-kamera, broren til Lee Harvey Oswald, den stedlige Secret Service-lederen.

Ganske så tett og spennende er det hele – kansje nettopp fordi den ytre begivenheten og mange av den komponenter er så velkjent.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *