En munter, fallen pike og et monster

VENEZIA: En gedigen, alvorlig, humørfylt soleklar Gulløve-kandidat. Og en knallhard, forferdelig nedriving av enhver menneskelighet – inkludert nekrofili – er hva man kan oppleve i løpet av to «frokostfilmer» når man er på filmfestival. Og det er man jo.

La oss begynne med den oppløftende. Som altså også er morsom, har et særdeles viktig forehavende og med utrolige og glitrende skuespillerprestasjoner.

5638-Philomena_3

Judi Dench og Steve Coogan kjører muntert inn i et særdeles alvorlig tema i «Philomenia». Foto: PATHE INTERNATIONAL.

Det handler om Stephen Frears (The Queen), som har tatt for seg et mørkt kapittel i irsk historie. Den aldrende Philomena (Judi Dench) kommer i kontakt med en journalist; sammen legger de ut på en reise, der den aldrende kvinnen vil forsøke å finne den sønnen hun fødte for 50 år siden på et nonnekloster for «falne kvinner». Selv var hun henvist til et slags slavearbeid i klosteret i fire år, sønnen ble – i følge filmen – «solgt» til rike, katolske ektepar i USA.

Dyster problemtikk, utvilsomt. Men meget bred i sin tilnærming, med svært mange skråblikk både på historie, nåtid, religion og britisk klassetenkning. Og slett ikke uten forsonende trekk i sitt klare engasjement.

Magdalenasøstrene, ble de kalt, disse vokterne over «falne pikers» «rettferdige» lidelse. Det er ikke dristig å antyde at «Philomena» kan komme til å vinne mange priser her nede ved festivalens slutt; den kom som en åpenbaring. Det kan bli andre gang disse Magdalenasøstrene og deres praksis innenfor den katolske kirke blir «hedret» her i Venezia. Peter Mullans rasende «Magdalenasøstrene» vant selveste Gulløven i 2002 – forøvrig til rasende protester fra Vatikanet.

Så får vi se senere hvordan det går i år.

Vi skal forøvrig komme sterkt tilbake til «Philomena» etterhvert.

Så til helvete:

5442-Child_of_God_3

Scott Haze er strippet for det meste av menneskelighet i «Child of God». Foto: RABBIT BANDINI PRODUCTIONS

«Child of God» er den noe ironiske tittel på verket, basert på en roman av Cormac McCarthy, regissert av skuespilleren-som-er-blitt-regissør, James Franco – og, rimeligvis, inspirert av den mye omtalte, beskrevne og analyserte massemorderen Ed Gein (1906 – 1984). (Gein-saken skal etter sigende også hatt betydning for filmatiske brutalismer som «Psycho» og «Nattsvermeren».)

Lester Ballard heter uhyret i denne historien, en mistilpass og voldelig mann totalt på utsiden av et amerikansk småby-Vesten en gang på 50-tallet.

– Du vet at når filmen åpner med at mannen sitter og driter i buskene – filmet bakfra – så menes det alvor. Det er antakelig sånne filmer man bare får sett på festivaler, som min lakoniske venn Kim fra Politiken anfører.

Han har rett. Vi skal av hensyn til den mulige middagsfred hos dere der hjemme, ikke gå i flere detaljer. Men knapt dyrisk blir det.

Det er i det hele tatt mye alvor blant filmene her. Det må nesten blir slik, når det ligger i enhver filmfestivals natur at den vil være viktig. Dermed blir filmutvalget også «viktig» og dermed seriøst alvorlig.

Drapene har det til nå (unnskyld: før morgenens massemorder) ikke vært så mange av. Og merkelig nok er hverken økologiske katastrofemeldinger eller økonomiske kriser helt sentrale så langt. Men slikt ligger i bakgrunnen i temaet som fremfor noen har tatt oss i kinosalene:

Mennesket ubotelige ensomhet. Tomheten. Meningsløsheten.

I australske «Tracks» drar en ung jente gjennom hele den veldige australske, veste villmark i månnedsvis, med en hund og fire kameler som følge. «Via Castellana Bandiera» forteller hvor umulig fremtidsløst og bortkastet livet kan bli i en fattig gatestubb i Palermo på Sicilia. Paul Schraders «The Canyons» er simpelthen en «kald og død film om kalde og døde mennesker», for å sitere regissøren selv. Og selv økothrilleren «Night Moves» av Kelly Reichard handler mer om menneskelig lidelse og offer, enn ødelagt natur per se.

Er det rart vi hopper i kinotaket når noe varmt og menneskelig morsomt omsider dukker opp?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *